Delingsrevolusjonen

Pirate Bay-saken har vært mer eller mindre framme i mediene de siste månedene. De fleste av oss vanlige analoge arbeidsfolk bryr oss lite om denne ungdomsgreia. At tenåringene ikke får lov til å laste ned fritt lenger, har ikke noe å si for meg. Jeg går på jobben og kommer hjem, spiser middag og sover. Som vanlig.

Men. Det vi kanskje ikke tenker over, er at vi er midt inne i en revolusjon. En verdensomspennende delingsrevolusjon. Plutselig kan vi dele alt med alle verdens mennesker som har en datamaskin og internettilgang. Det fører til en ny virkelighet for mange bransjer, for elever og for lærere, for redaktører, for musikere, for forfattere, i det hele tatt, det er i ferd med å snu på verden vår.

At noen mennesker som står bak Pirate Bay, har fått en dom i en svensk rett, vekker oppsikt, men det vil nok ikke få betydning for fildelerne. Delingskulturen er anarkistisk. Det er ikke mulig å få markedsmakt over den, det er ikke mulig å styre den etter politisk forgodtbefinnende. I alle fall ikke fullt ut. Filene som deles, befinner seg på servere og PC-er verden rundt i et nettverk. Det kalles Internettet. Altså lar det seg ikke styre.

En bransje som sliter, delvis pga fildeling, er underholdningsbransjen. Det vil si forretningsvirksomhet som tjener penger på at folk lager musikk og film. De har levd glade dager siden CD-en og DVD-en kom, og før fildelingen kom. Det viste seg at digitaliseringen av musikk og film hadde en bivirkning: Det var lett å kopiere. Det har ført til at tjueårsperioden med lettjente penger på CD- og DVD-salg er kommet til sin ende. Nå må man tjene penger på gamlemåten igjen: Lage gode produkter som er av bedre kvalitet enn kopiene, satse på konserter som ikke kan kopieres og prøve å få folk til kinoene for å se film. Ellers må man prøve å tenke kreativt med sine velfødde hoder for å tjene penger på artistene på andre måter. Hva gjør bransjen? Jo, setter juristene på saken med den hederlige opphavsretten som middel. Ikke særlig kreativt.

Man klarer ikke å stanse en revolusjon med lover om opphavsrett. Og hva er hensikten med slike regler? Hovedsaken er vel at man ikke skal kunne tjene penger ved å bruke andres verk uten å betale for det. For eksempel er det rimelig at artisten og eventuelt plateselskapet får penger for at radiostasjonen bruker deres musikk i sitt radioprodukt. Men en fildeler bruker jo ikke musikken eller filmen i egen forretningsvirksomhet. Dermed er vi vel utenfor hensikten med opphavsretten. Den misforståtte opphavsrettforståelsen har ført til at barna i Drammensskolen ikke kan bruke bilder fra nettet til skolearbeid. Må elevene som en følge av dette betale royalties for nettekst de bruker i eget arbeid? Hvis man viderefører den forståelsen til den analoge verden, kan man ikke putte en tegning i kopimaskinen og henge kopien opp på veggen. Dette viser at gjeldende lovverk ikke er tilstrekkelig i den nye tid. Det som er temaet, er etikk. Rett og slett: Hvilken etikk skal gjelde for den nye delingskulturen som er og kommer?

Slik det er nå, forsvarer rettsystemet en enkelt bransje som er spesielt rammet av denne delingskulturen. For å beskytte denne bransjen, kaster man ungen ut med badevannet.

Underholdningsbransjen er trengt opp i et hjørne. Det som kjennetegner slike hjørnekjempere, er at de tyr til advokater. Det er bakstreversk, og bransjen er dømt til å dø. Hvis de ikke finner en kreativ vei ut av uføret, da.

Verdens vanskeligste yrke?

Det er ikke så greit å være lærer om dagen. I den seinere tida har vi fått så hatten passer. Vi skal få straffekarakterer, mener Frp, og en unge voksne er lut lei av dårlige lærere. Jeg syns jeg hører en kongelig med whiskey-stemme. Det er ikke mange mennesker i Norge som får så mye offentlig drit slengt etter seg. Og hva gjør jeg som lærer? Jeg lukker øyne og ører og går til jobben min som jeg egentlig liker.Men jeg kan jo prøve å ta igjen: Hrrrm harrrr… Jeg er lut lei av dårlige elever og dårlige foreldre, og Frp! Hjelper det? Nei. Jeg mener det vel ikke heller, for det er mange gode elever og mange flotte foreldre jeg møter i jobben min. Og jeg er jo et elskelig vesen. Nei, det der har jeg aldri sagt!

Nytt forsøk: Ethvert yrkesmenneske ville stupt inn i en tung sykemelding dersom man hadde fått tilsvarende offentlige skyllebøtter på jobben. Kanskje jeg skal gjøre som folk flest ville gjort: sykemelde meg? Hm. Nei. Da har jo terroristene fått det som de vil.Hva med å oppfordre lærer-Norge til å finne seg andre jobber, eller pensjonere seg så fort som mulig? Så kan barna og ungdommen slippe den kjedelige skolen. Jo, kanskje, men hvordan vil det gå med Norge da? Frp-nivå de neste hundre åra?Det er altså ikke så lett å forsvare seg mot en slik motstand. Jeg kryper i dekning med tette ører og lukkede øyne og håper det går over.

Men det vil jeg ha sagt: Læreryrket er kanskje verdens vanskeligste yrke. Har du prøvd å lede mennesker? Det er vanskelig, det. Snakk med ledere, og spør dem om de syns de lykkes i jobben. Et fåtall vil si de lykkes fullt ut. Og hvis du snakker med medarbeiderne deres, vil veldig mange være lut lei dårlige ledere.Å være lærer er å være leder pluss pluss. En leder i en bedrift jobber for at medarbeiderne skal nå felles mål for bedriften. Hvis de ikke jobber mot dette målet, må de slutte. I skolen jobber læreren for at eleven skal nå sine personlige mål innenfor mange fagområder. I tillegg skal læreren sørge for at eleven utvikler seg til et selvstendig, klokt, samfunnsengasjert, empatisk, faglig dyktig, veltrent, språkkyndig, ikt-dyktig og velfungerende menneske, med de rette holdningene. Læreren skal redde verden. Prøv å lykkes med den oppgaven!

Læreren må altså være superhelt med faglige og pedagogiske evner på guddommelig nivå. Når vi har behov for hundretusenvis av lærere i Norge, skjønner vi at det er langt mellom disse guddommelige superheltene.La oss snakke om læring og lærere. La oss diskutere offentlig hva som skal til for at skolen skal bli god med gode lærere. La oss bli enige om noen prinsipper som vi vanlige lærermennesker kan følge. Men slutt å breke med whiskey-stemmene. Det fører ikke til en bedre skole for noen av oss.

Rune Sørensen
lærer

Gud er nok homo

Det er ikke så greit å være kirkefar eller mor for tida. Homofile ledere kan man ikke ha, for det er i strid med Bibelens ord. Samtidig vil man jo ha flest mulig medlemmer. Men det står faktisk i Bibelen at Gud ikke liker menn som ligger med menn, og han utsletta alt liv i Sodoma og Gomorra på grunn av samme synd. For alt som står i Bibelen er jo Guds ord, selv om det blir kanalisert gjennom f. eks. Paulus som skriver brev til Timoteus. Når det er sånn det er, må jo Gud ha et problem med å godta homofile. Kanskje han er litt småhomo sjøl, tør ikke komme ut av skapet, og så lar han det gå utover dem som har kommet ut? Typisk mobbeoppførsel.

Om det står bedre til hos naboguden til Gud i himmelen, er jeg ikke sikker på. Han sitter vel der og takker Gud, eh, eller seg sjøl, for at de ikke har begynt å bråke om kvinnelige mullaer eller homofile imamer ennå. Og han gruer seg nok til det kommer.

Jeg tror vi må innse at religionene er skapt av mennesker for lenge siden som levde i helt andre samfunn. De aller fleste av oss lever ikke lenger som halvnomader i tørre strøk der det viktigste er familiens rikdom i form av dyr og kvinner. Samfunnet vårt trenger nye religioner der man ikke setter mennesker utenfor fordi de er som de er.